Pakke i posten

For noen dager siden var jeg inne på nettbutikken til Canis og bestilten noen småting. Og på lørdagen dumpet det ned hentelappe i postkassa mi. Det jeg bestilte til Kaisa denne gangen var:

Med denne boken om bjeffing gir Turid Rugaas oss på nytt innblikk i den fantastiske hundeverden, og åpner øynene våre på ny.
Lyden av bjeffing går folk på nervene.
* Hva er egentlig bjeffing?
* Hva kan vi gjøre med det?
* Hva bør vi ikke gjøre?
Våre egne overreaksjoner skjer fordi vi ikke forstår hva bjeffingen kommer av, og på grunn av manglende kunnskaper.
Les boken og få en dypere forståelse, bredere kunnskap og større respekt for hundens lydspråk.
“Bjeffing er tross alt en naturlig uttrykksmåte for hunder, en del av deres språk. Ingen tenker noen gang på å skulle trene vekk eller straffe bort mjauing eller vrinsking – men det er mange som mener at hunder ikke har lov til å verken bjeffe eller knurre.” Turid Rugaas

Kaisa er ikke noe bjeffe hund slik som ting er nå, men rasen er vel kjent for å kunne være gneldrete. Derfor er skader det ikke å lese litt om hvordan man kan gjøre noe med det om det skal utvikkle seg til å bli ett problem.

Den andre tingen vi kjøpte var :

Klip-Stop flytende blodstoppemiddel stopper blødningen når du har klippet kloen for langt. Klipstop påføres den blødende kloen. Blødningen skal da stoppe umiddelbart.

Også en meget praktisk ting å ha om uhellet skal være ute når man klipper negler. Jeg har både prøvd å klippe for langt inn og ikke minst sett hvor mye blod og syr det blir av dette når jeg har klippet klørene på Ronja (hunden til mamma og pappa). Så da er det greit å ha noe som hjelper om man skal være uheldig.

Jeg har verken fått åpnet boken eller prøvd ut klip-stoppen (heldigvis) enda. Men jeg antar begge disse vil komme godt med etter hvert.

Overaskende morgenmøte

I går kveld når vi skulle legge oss for natten satte jeg buret til Kaisa pent på plass inne i bingen hennes som står på stua. Dette var den første natten jeg ikke hadde satt buret hennes inne på soverommet mitt, så jeg regnet med jeg kom til å bli vekt så fort hun fant ut att hun var innestengt alene.

Når jeg våknet i morrest stusset jeg litt på att jeg ikke hadde hørt så mye som ett eneste lite pip fra Kaisa, men slo meg til ro med att hun sikkert hadde sovet natten igjenom. Da jeg sto opp for å kle på meg klæren mine som lå på gulvet fikk jeg derimot en liten overaskelse. Inni buksen min lå det en sammenrullet hårball å så opp på meg. Hun hadde altså klart å komme seg ut fra bingen sin og gådd å lagt seg vedsiden av sengen min. Kunne jo ikke gjøre annet enn å smile da jeg så henne, så søt å uskyldig som hun var.

Når jeg skulle gå på badet satte jeg henne på nytt i bingen, i håp om att hun forble der denne gangen. Men nei da. Når jeg kom ut hoppet hun rundt om på gulvet og var fryktelig fornøyd med å ikke være innestengt. Bingen er ikke ødelagt på noe vis, men hun er faktisk så liten att hun kommer seg ut imellom sprekkene foreløbig. Jaja, da får vi bare belage oss på att buret er den eneste sikre plassen vi kan sette henne inntil videre:)

Bilder tatt i dag:)

I kveld har vi hadd ett lite bildeprosjekt på gang. Ikke helt enkelt, når enkelte heller vil leke framfor å sitte/stå/ligge rolig mens jeg skal få knipset bildet. Ble en del bilder der jeg bare ser hårtuster, en halv hund, eller ei rompe for å si det sånn. (Den som bare har hadd ett speilreflekskamera med hurtig lukketid) Fikk til slutt noen bilder som jeg like ganske godt.

Hei og velkommen hit:)

Ettersom jeg syns en side på en blogg var litt i minste laget, og jeg ikke orket lage noen helt proff hjemmeside riktig enda, har jeg nå laget en egen blogg til Kaisa. Her kommer det oppdateringer ettersom hun vokser og ting skjer.

Foreløbig er alle bildene (inkludert de i banneren) lånt fra oppdretteren til Kaisa, nemelig Machiggian Pommeranian, men etterhvert vil det komme flere bilder, som er tatt av meg:)