I går kveld når vi skulle legge oss for natten satte jeg buret til Kaisa pent på plass inne i bingen hennes som står på stua. Dette var den første natten jeg ikke hadde satt buret hennes inne på soverommet mitt, så jeg regnet med jeg kom til å bli vekt så fort hun fant ut att hun var innestengt alene.
Når jeg våknet i morrest stusset jeg litt på att jeg ikke hadde hørt så mye som ett eneste lite pip fra Kaisa, men slo meg til ro med att hun sikkert hadde sovet natten igjenom. Da jeg sto opp for å kle på meg klæren mine som lå på gulvet fikk jeg derimot en liten overaskelse. Inni buksen min lå det en sammenrullet hårball å så opp på meg. Hun hadde altså klart å komme seg ut fra bingen sin og gådd å lagt seg vedsiden av sengen min. Kunne jo ikke gjøre annet enn å smile da jeg så henne, så søt å uskyldig som hun var.
Når jeg skulle gå på badet satte jeg henne på nytt i bingen, i håp om att hun forble der denne gangen. Men nei da. Når jeg kom ut hoppet hun rundt om på gulvet og var fryktelig fornøyd med å ikke være innestengt. Bingen er ikke ødelagt på noe vis, men hun er faktisk så liten att hun kommer seg ut imellom sprekkene foreløbig. Jaja, da får vi bare belage oss på att buret er den eneste sikre plassen vi kan sette henne inntil videre:)
Sendt av ღTindraღ 
